HERREFLØYEN presenterer: Da menn var menn...

Herrefløyen presenterer stoff fra den gang menn var menn... Vi plukker frem godbiter fra våre samlinger og betrakter dem i det skimre lyset fra en gammel tranlampe. Herrefløyen - et lite friminutt fra hverdagens mopping og skjortebretting.

Herrefløyen finner det meget naturlig å debutere med stoff fra et nærliggende 50 års jubileum: Beseiringen av Mount Everest 29.mai 1953. Ordet beseiret leder an tonen for hvordan man så på en slik ekspedisjon. Engelskmennene gikk til kamp mot fjellet utrustet nærmest som en militær organisasjon ledet av oberst John Hunt. For å sitere Hunt i hans egen bok "Everest": "Hva er det særlige problemet ved Everest? Med hvilke våpen hadde det så lenge klart å holde så mange besluttsomme menn stangen?" Boken har for øvrig undertittelen "Seieren over jordens høyeste fjell." Videre: "Sommeren 1951 ble Eric Shipton sendt ut med et lite rekognoseringslag for å undersøke fjellets forsvarsverker sørfra." Og da kampen ble kronet med seier 29.mai 1953 ble det viktigste spørsmålet ganske snart: Var det Tenzing eller Hillary som nådde toppen først?

Tenzing og Hillary skrev etterpå under på en erklæring i Kathmandu: "Vi nådde toppen nesten samtidig". Men dette "nesten" sådde tvil. Østens folk ville at Tenzing skulle være først og øvet sterkt press i den retning. I biografien om Tenzing ført i penn av James R. Ullmann ønsker Tenzing å avslutte diskusjonen en gang for alle: "Litt nedenfor toppen stanset Hillary og jeg. Tauet som holdt oss sammen var 9-10m langt, men jeg holdt det meste oppkveilet i hånden, slik at det ikke var mer enn et par meter tau mellom oss. Jeg sa ikke til meg selv: "Det ligger et gulleple der oppe, nå skyver du Hillary til side og styrter fram og tar det". Vi gikk sakte og støtt oppover, og da vi var der, gikk Hillary først opp på toppen. Så gikk jeg etter ham." Men ble Tenzing presset til å fortelle denne versjonen?

Vi kan vel vanskelig tenke oss en situasjon som kommer nærmere det maksimale av den gang menn var menn, enn da Tenzing og Hillary plantet flaggene på Everest, noe de for øvrig ikke gjorde fordi de ikke tok sjansen på å la en av isøksene være igjen. Men hvilke symbolske handlinger utførte de der oppe?:" Fram fra lommen tok jeg en pakke søtsaker, og den røde og blå blyantstumpen som vesle Nima(datteren) hadde gitt meg. Så skrapte jeg en liten grop i snøen og la alt sammen nedi. Da Hillary så hva jeg holdt på med, rakte han meg en liten katt av tøy. Hunt hadde gitt ham den som maskot, og nå la jeg den ved siden av det andre."

Men slike feminine handlinger hører selvsagt til sjeldenhetene. Tenzing hadde vært med på en rekke ekspedisjoner i Himalaya. Han var ved flere anledninger i tau med sveitseren Raymond Lambert. Når Lambert ledet an hadde han en tendens til å hugge små trinn. Disse var i minste laget for andre, men Lambert hadde svært små støvler og fikk rikelig med feste. Han var blitt overrasket av en veldig snøstorm i Alpene og forfrøs alle tærne som senere måte amputeres, men dette hindret han ikke i å nå 8 620m i 1952 sammen med Tenzing.

De første Everest klatrerene på 1920-talet, hadde kommet seg høyt på fjellet iført tweeddresser, filthatter og alminnelige alpestøvler. Bekledningen som ble brukt i 1953 var basert på tidligere erfaringer og deltakerne fremstod neppe særlig elegante i sine dobbeltforete, vindtette bomulsanorakker med dunforet trøye under, og aller innerst minst 2 ullplagg. Men håndplaggene hadde en mer sofistikert sammensetning: Ytterhanske i vindtett bomull, under denne en solid ullvott, og aller innerst: en tettsittende silkehanske. Hva var vitsen med silke på Everest? I 30-40 kuldegrader med storm i kastene forfryses bare fingrer på sekunder. Finere mekanisk arbeid som f.eks. å justere surstoffapparatene, var umulig å utføre med klumpete votter eller tykke hansker, men silkehanskene beskyttet akkurat i noen sekunder slik at dette kunne gjøres. Denne løsningen hadde ikke vært benyttet tidligere. Silke var forskjellen på seier og tap?

Kampen om Everest var forbeholdt menn. Alt innkjøp av utstyr i Hunts ekspedisjon ble gjort av mannlige eksperter - bortsett fra kjøkkenutstyret som han overlot til sin kone å ordne. Sherpaene hadde med seg koner og kjærester i håp om å få arbeide som kulier (bærere i lavere høyder). Kvinnene ville ikke bare sette kulør på ekspedisjonen, men var likeså flinke til å bære som mennene - Men når selve klatringen begynte var det kun menn som deltok.

Hvordan er den litterære kvaliteten på disse bøkene? Noen skriver bok for første gang. Alle har tidspress. Boken må ut mens den ennå har nyhetens interesse. Tenzing kunne hverken lese eller skrive, men behersket likevel 4-5 språk. Den militære bakgrunnen som mange hadde, farget også språket. De fysiske forholdene i skrivestuene kunne være ekstreme. J.Hunt i "Everest": "Jeg setter (stearin)lyset fast på en liten pappeske som i sin tid inneholdt surstoffmasken min, tenner det og åpner dagboken. Fyllepennen er frossen og vil ikke skrive, - jeg må holde den over lyset hvert øyeblikk for å få blekket flytende. Jeg stikker først hendene ned i soveposen for å varme dem, og så støtter jeg meg på den ene albuen og begynner å skrive."

Men kryper du sammen i sofaen under ullteppet, gjerne med en glovarm solbærtoddy en isøks lengde unna, og leser deg inn i et overfylt telt på verdens barskeste og mest gudsforlatte leirplass på denne kloden: Sørskaret 7 900m oppe på Everest. Stormen truer med å blåse hele teltet rett utfor det flere tusen meters høye stupet. Du kan være glad teltet er overfylt, egenvekten holder det på plass, og selv gjennom en glovarm solbærtoddy kjenner du kulden og mangelen på surstoff. I en sådan stund glemmer du gulvmoppen som venter deg langt der nede i lavlandet. Tindenes magi vil holde deg under teppet lenge, lenge...

Herrefløyen har for øvrig ingen forståelse for de nye GPS oppmålingene av verdens høyeste fjell som nå foreligger. Her har vi innarbeidet alle 8 000 meters toppene på samme måte som gangetabellen, og da endrer man ikke høyden på Everest fra 8 848m til 8 850. Herrefløyen godtar ikke slike nymotens oppmålinger. Det eneste positive måtte være at Everest er blitt 2 meter høyere. Det neste blir vel at Kvikk Lunsjen blir enda kvikkere?

Vi har nå vært innom to bøker som biblioteket har om Everestbestigningn i 1953. Vi har både nyere og eldre bøker fra Himalaya. Du kan bevege deg fra Annapurna som er den laveste 8 000 meteren, til 8 611 på K2 i bibliotekets hyller. Herrefløyen vil selvsagt anbefale bøker fra den tiden man bedrev tindebestigning. Dagens fjellklatring er jo noe helt annet. Under finnes en liten liste over bøker om tindesport i Himalaya.

Tekstansvarlig: Herrefløyen ved Bergen Off. Bibliotek.

Første gang publisert i 2003.

 

Publisert 01.01.2010, sist endret 31.01.2012 - 15:46
Side-alternativer