Elektronisk litteratur- intervju med Jill Walker om elektronisk litteratur

Litteraturen er ikke lenger bare hva den var og er: Den er også mye mer! Mange forfattere og kunstnere har for eksempel tatt i bruk internett og nye medier for å skape litteratur; det kalles elektronisk litteratur og, nei, det handler ikke bare om den så mye omtalte e-boka.

Elektronisk litteratur er all litteratur som publiseres for nettet eller for bruk på datamaskiner, og den benytter seg av muligheter som den trykte boka ikke har tilgang til. Det kan være snakk om ulike grader av interaktivitet eller leserdeltakelse, bruk av hyperlinker, animasjon, lyd og bevegelige tekst- eller bildeelementer.

Overgangen mellom den tradisjonelle trykte litteraturen og den elektroniske litteraturen kan være nokså kort: For eksempel gjelder dette litteratur som baserer seg på hyperlinkprinsipp, det vil si at hver tekstbit avsluttes med en eller flere pekere (linker) til nye ord og tekstbiter som igjen peker til andre ord og så videre. Dette er for eksempel i bruk i de litterære liksom-oppslagsverkene Verden i dag (2000) og Brøndums encyklopedi (dansk, 1994). Jeg husker også noen spennende bøker fra barndommen der man etter hvert kapittel kunne velge mellom to alternative veier videre. Av og til kunne man ende opp med å gå i ring, og ofte leste man gjerne boka flere ganger for å få med seg alle mulighetene. elit_groenSannsynligvis gikk jeg likevel glipp av mange. I voksen alder har jeg fått noen av de samme opplevelsene med blant annet Julio Cortazàrs Paradis. Den kan også leses på flere måter enn fra første til siste side, og denne typen litteratur gir både et inntrykk av at alt som skjer er tilfeldig samtidig som det gir leseren følelsen av å få være med på å bestemme fortellingens gang.

Elektronisk litteratur kan være ganske anarkistisk. Ikke bare fordi forfatteren oppgir kontrollen over verket idet det slippes ut på nettet (en liknende situasjon befinner jo i bunn og grunn også papirbokforfatterne seg i). Men mer fordi denne litteraturen verken er avhengig av bokhandlere eller bibliotek for å nå ut til sitt publikum. Det eneste som kreves er en pc og internettilgang. Dermed kan den elektroniske litteraturen snike seg utenom den kommersielle siden ved bokbransjen, og kan fokusere på utnyttelse av mediet og aktivisering av leseren. Man kan si at mye av den elektroniske litteraturen er mer opptatt av å være i prosess enn å foreligge som et ferdig produkt. Dette har hittil medført at den elektroniske litteraturen faller utenfor de støtteordningene som finnes for litteratur i Norge i dag.

Et viktig virkemiddel i arbeidet med å likestille denne litteraturformen med tradisjonelle litterære former, er elinor.nu. Det er et nytt nordisk nettverk, eller en katalog, for elektronisk litteratur, som tar sikte på å gi en oversikt over det som finnes av elektronisk litteratur i Norden. En av initiativtakerne er Jill Walker, litteraturviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Midt i en hektisk periode med lansering av nettsiden og semesteravslutning på universitetet stilte hun opp for å fortelle oss litt mer om den elektroniske litteraturen:

- Elektronisk litteratur er en sjanger som utforsker selve mediet på en måte litteratur ikke har behøvd å gjøre siden trykkekunsten ble innført. Det tok mange år etter den teknologien ble innført til romanen var etablert som den tyngste litterære sjangeren, men i dag går kanskje utviklingen fortere?

På nittitallet var den typen elektronisk litteratur vi så mest av hypertekst, hvilket vel ikke var så rart siden den tidens nettlesere og internettforbindelse først og fremst tillot tekst og litt bilder. Det ble laget mange hypertekstfortellinger internasjonalt, og noen også i Norge. Tor Åge BringsværdsFaen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe knebeskyttere er nok det beste norske eksempelet, men det ble faktisk opprinnelig skrevet som en novelle på ti løse ark i "konvoluttromanen" Sesam 71 som Bringsværd ga ut sammen med Jon Bing i 1971. (Finnes også i tekstversjon her, bibl.anm.) "Faen" var en novelle skrevet i form av et oppslagsverk om et fremtidssamfunn preget av overbefolkning - det var så mange mennesker at de med jevne mellomrom måtte senke takhøyden. På nittitallet ble novellen gjendiktet eller oversatt for nettet, og kryssreferansene i papirutgaven ble erstattet med hyperlenker.

Det er ikke mange andre eksempler på norske hypertekster som dette, kanskje fordi Norge først virkelig kom i gang med elektronisk litteratur etter bredbånd og Flash og animasjoner og video ble lett tilgjengelig. Men i andre land finner man mye hypertekst av denne typen, og den skrives fortsatt.E Litteratur

I dag er den vanligste sjangeren innen elektronisk litteratur kinetisk poesi. Dette er en type poesi som er nært beslektet med konkret poesi, altså poesi hvor utforming og layout sammen med ordene utgjør en helhet. I kinetisk poesi er layout fortsatt viktig, men nå beveger teksten seg i tillegg. I Ottar OrmstadsSvevedikt, for eksempel, nekter bokstavene å stå stille for leseren, så man får mer en stemningsopplevelse enn et klart bilde av en situasjon eller handling.

Hvorfor har dere har opprettet elinor.nu?

- Elektronisk litteratur har vært mer synlig i de engelsktalende landene enn i Norden, og det henger tydelig sammen med at man har hatt organsisjoner som har fremmet den. Særlig har den amerikansk-baserte Electronic Literature Organization (eliterature.org), som ble grunnlagt i 1999, vært viktig, med arrangementer, priser, publikasjoner og en stor katalog. I Norden, derimot, har det ikke vært noen som har vist fram den elektroniske litteraturen.

Det finnes et par unntak her:afsnitp.dk er et fabelaktig dansk nettsted som er opptatt av det som skjer "mellem ord og bilde", og her kan man finne mye godt stoff om elektronisk litteratur. Nokturno.org er et finsk nettsted med mye finsk elektronisk poesi. Men i Norge og Sverige finnes ikke noe samlende, og siden dette er en relativt liten sjanger (skjønt det skjer mye!) så ønsket vi å samle det som finnes i Norden.

I tillegg håper vi at en økt synlighet også vil gi større kunnskap om elektronisk litteratur. En norsk elektronisk forfatter jeg hadde kontakt med for noen år siden søkte om støtte til en hypertekstfortelling, og fikk avslag av de som gir støtte til litteratur fordi det kun skulle publiseres på internett og ikke bokform og dermed ble regnet som et upublisert manus, og fikk avslag av en komité som gir støtte til kunst og ny teknologi fordi det kun var tekst og ikke andre medier. Det kan være mange grunner til at et prosjekt ikke får støtte, men disse grunnene er ikke særlig gode om man skal være med på å støtte nye norske kulturuttrykk. Vi håper at et nettsted som Elinor også vil kunne gi en større autoritet til denne typen litteratur - ved å ha et nettsted som forklarer hva elektronisk litteratur er og som har mange eksempler på det, vil det kanskje være lettere for de som lager litteraturen å vinne fram.

Hva er kriteriene for å innlemme en tekst/et verk i katalogen? Den elektroniske litteraturen virker nokså vanskelig kategoriserbar i seg selv; når er det litteratur og når går det over
til f.eks. å bli bare spill?

- Hovedkriteriet er rett og slett at språkkunst er sentralt. Litteratur behøver ikke å være papir-basert, men det handler om ord og språk. I blant er mange andre modi brukt. I Anne Bang-SteinsviksI mellom tiden er video og bilder svært viktige i deler av verket, mens andre deler av verket er klare eksempler på kinetisk poesi, hvor et dikt sakte kommer frem i kombinasjon med bilder og lyd.E Litteratur

Noe av det spennende ved elektronisk litteratur er nettopp det at vi utfordres på våre idéer om hva litteratur er. Er litteratur det som står i bøker? Må det være skrift eller kan det være muntlig? Hvem er forfatteren dersom leseren er med på å velge lenker eller legge til tekst, eller dersom tilfeldighetsmekanismer brukes for å generere et dikt, som i Marte Aas og Marte Hukes "Hva sier trærne" eller Morten Skoglys Tristessa?

Hvilke fremtidsutsikter ser du for den elektroniske litteraturen?

- Det mest spennende i dag er hvor lett vi tar nettet i dag - dette er ikke lenger uforståelig som for noen år tilbake. Folk flest i Norden bruker nettet, og vi bidrar også i økende grad selv på nettet. En undersøkelse gjort for noen måneder siden viste at nesten 60 % av amerikanske tenåringer har publisert egenprodusert materiale på nettet - tenk hvordan fremtidens forfattere kan bli når så mange av pur interesse lager ting og deler av dem. Jeg gleder meg til årene som kommer!

Først publisert: 05.01.07

Cathrine Strøm
Publisert 17.03.2010, sist endret 06.03.2014 - 14:11
Bidragsytere: Eivind Huseby
Side-alternativer