Dans

Kan du snakke uten ord? I dansen kan du.

"Veslefrikk var ikke sen om å få fela til å låte, og alle som var der, til å danse,
både de som gikk på to og de som gikk på fire, både prost og prest, skriver og fut,
og lensmann og mestermann og bikkjer og svin. De danset og lo og skrek om hverandre"

--Asbjørnsen og Moe

Søk i basen etter dans

Om dans

Kan du snakke uten ord?

I dansen kan du. Over halvparten av ansikt til ansikt-kommunikasjon foregår uten ord. Dans er å lage kunst av bevegelsene, av det ordløse språket."Dans er kroppens sang," sier dansepioneren Martha Graham. Ingen kan lære å danse uten å danse. Derfor fins det ganske få bøker om dans. Dansere er utøvere, ikke forfattere. Men dansebøkene en viktige som inspirasjonskilde og for å få en teoretisk underbygning av dansen. På biblioteket finner du bl.a. pensumbøker for danselinje på videregående skole, biografier over sentrale dansere, bøker om dans i ulike deler av verden og instruksjonsfilmer i ulike danser. Dans fins i alle samfunn, i hele verden - til alle tider. Dansen og rytmen er grunnleggende uttrykksform for mennesket, en urkunst. Fordi den er frigjort fra ordet, åpner dans for helt spesielle muligheter til kommunikasjon kulturer og mennesker i mellom - både internasjonalt og innad i et samfunn, en familie eller venneflokk. Med dansen kan vi uttrykke det inderlige.

Bøker om dans og dansere

Danseteori: Teori og praksis hånd i hånd

Tina Hessel :Funksjonell danseanatomi

Tina Hessel er Skandinavias fremste ekspert på danseskader. Hun har en enestående kompetanse, hun er utdannet fysioterapeut og har samtidig lang erfaring fra arbeid med dansere og danseskader. En dansers arbeid er helt spesielt, hevder Hessel; ingen andre yrkesgrupper må være i så god fysisk form, samtidig som både musikalsk og rytmisk fintfølelse og evne til å formidle følelser på en scene er nødvendig. Med boken vil Hessel bekjempe myten om at dansere nødvendigvis bli skadet. Boken gir en innføring i anatomi og beskriver ulike øvelser som skal vise vei til en trygg kroppsbruk for en danser. Hessel viser at mangfold i treningen gir best resultat, mens ensidighet og å presse kroppen for hardt fører skader. "Dans der hvor du er skapt til å bevege seg," skriver Tina Hessel.

Knut Breder m.fl.:
Dansens teori

"Dansens teori" dekker store deler av teoripensum for danselinjen i videregående skole. Boken gir basiskunnskaper om fysisk trening; kroppsholdning og øvelser, samt innføring i fire dansesjangre; folkedans, klassisk ballett, jazzballett og samtidsdans. Her presenteres sjangrenes terminologi, sentrale trinn og kroppsbruk, kort historikk og utviklingstendenser for dansen i dag. Boken har også et kapittel om folkedans.

Forfatterne skriver: "Det viktigste sitter på toppen," og forsøker å bygge opp et sunt forhold til kosthold, egne prestasjoner og motivasjon for å drive med dans.

Dansesjangre: Fra fridans til folkedans

Rudolf Laban: Laban's principles of dance and movement notation

Laban strekker seg litt lenger. Rudolf Laban kalles fridansens far, fordi han utviklet en form for danseopplæring som la vekt på at danserne skulle skape sitt eget uttrykk - ikke bare kopiere klassiske ballerinaer og dansemestrene. Hans skole i London utdanner fortsatt dansere og instruktører.Biblioteket har dessverre få av Labans bøker. "Laban's principles of dance and movement notation" er imidlertid en bok som beskriver Labans forsøk på å lage "noter" i dans - altså et skriftspråk som skulle gjøre det mulig å gi presise gjengivelser av bevegelser. Systemet er komplisert og har aldri fått det store gjennomslaget. Med video-filmen har det nærmest helt mistet sin relevans fordi dansere foretrekker å filme seg selv og sin improvisasjon i stedet for å avbryte den med å skrive for å huske. Likevel er "Laban's principles of dance and movement notation" en kuriøs klassiker som er verd en titt.

Bårdar danseinstitutt: Lær å danse...-videoer

Bårdar danseinstitutt ble etablert i 1937 og har siden vært en drivkraft i instruksjon av ulike dansesjangre i Norge."Lær å danse"-videoene er instruksjonsfilmer i ulike dansesjangre - salsa, chachacha, swing, mambo, tango med mer. Med disse filmene kan du lære å danse i din egen stue i ditt eget tempo - med eller uten partner, med eller uten musikk og med eller uten gardinene trukket for.

Noregs ungdomslag:Dans med oss!

Noregs ungdomslag driver kulturarbeid blant barn og unge, og dans, særlig folkedans, står sentralt her. Organisasjonen forsøker å bære videre en folkekultur og en dansekultur fra tidligere tider, fra dengang dans var en naturlig del av folks hverdag. Derfor blir det også nå viktig å legge til rette for at alle kan være med, og å inkludere mennesker med ulike former for funksjonshemninger blir sentralt.Under mottoet "dans deg glad" har Noregs Ungdomslag har gitt ut en CD med musikk innspilt i ulikt tempo og et instruksjonshefte med tips til hvordan danseopplegg for funksjonshemmede kan gjennomføres.

Dansehistorie: Kan noen fange øyeblikket?

Egil Bakka:Europeisk dansehistorie"

Europeisk dansehistorie" dekker historiepensum for danselinjen i videregående skole. Boken presenterer dansens historie i vår verdensdel fra antikken til i dag.

Dans er en flyktig kunstart - den er ikke som maleriet eller romanen, som kan oppleves direkte også etter at kunstneren har lagt inn årene. Dans blir til et minne når øyeblikket forsvinner. Dermed vil dansens historie alltid være en indirekte sak - de direkte kildene er borte og fremstillingen må basere seg på tegninger av dans, fortellinger om dans eller ulike skriverier om dans - ikke dansen i seg selv. Det er klart at dette er en utfordring. Bakka er oppmerksom på dette. Han velger å skrive mest om de "offisielle" danseformene - de som var knyttet til institusjoner som slott og etablerte scener, og som vi har mer eller mindre pålitelige skriftlige nedtegnelser om. Men han har også med beskrivelser av folkedansen og dens viktige hverdagsrolle: "Leiken og dansen er med på å opprettholde samfunnets lover og likevekt," skriver Bakka.

Noen Linker

Dansescener og frie grupper

Utdanning

Organisasjoner

Tidsskrift

Festivaler

Annet

Først publisert: 05. oktober 2006

Publisert 08.07.2010, sist endret 18.01.2012 - 16:58
Bidragsytere: Tale Hungnes
Side-alternativer
Kategorier: