Uten grenser

Grenser skiller land, regioner og folk. De er sjelden synlige på annen måte enn som en grensestein eller et kommunemerke som viser at man er inne i en ny kommune, eller en tollstasjon mellom to land på de største veiene og i passkontrollen ved ankomst fra utlandet.
Grense: Ordet oppstod i Preussen på 1200-tallet som lån fra polsk-russisk og betød hjørne.

På 1930-tallet flyktet mange til skandinaviske land etter nazistenes maktovertakelse. Under annen verdenskrig ble det opprettet en hemmelig grensetrafikk fra Norge over til Sverige for å redde mennesker som måtte flykte fra okkupasjonsmakten.

Fra 1960-årene ble det økonomiske oppgangstider i Norge, og behovet for arbeidskraft økte. Da kom det etter hvert mange arbeidssøkende, først fra Europa, så fra Asia og Afrika. I dag sørger Schengen-avtalen for at alle som hører til innenfor avtalelandene kan ferdes fritt over grensene, i motsetning til de som bor utenfor Schengen-området.

Etter militærkuppet i Chile kom det mange flyktninger fra Chile, og etter Vietnamkrigens slutt kom det etter hvert mange flyktninger fra Vietnam også.

De siste årene har Europa atter opplevd at titusener kommer og banker på grensestasjonene våre for å komme unna krig i hjemlandet.

Grensepåle

Gjerde: Ordet kommer fra norrønt og har forbindelse med ordet gård.

Gjerder blir ofte brukt til å markere skille mellom eiendommer. Gjerdene kan også skille mellom beitemark og dyrket åker for å holde husdyr borte fra avlingen.

Når man går i utmark nær gårder, kan man finne rester av gamle gjerder. Steingjerdene varer lengst og vitner om tungt arbeid i fortidens landbruk. Skigarder er visst kommet på moten igjen, i alle fall averteres de på nett. Moderne gjerder i landbruket er ofte elektriske.

Steingjerder

Ordet skigard er kjent fra oldtiden og betyr et gjerde av kløvde vedstykker. "Skigardsvise" av Stanley Jacobsen og Finn Ludt, som var populær på midten av 70-tallet, handler om skigardene, de gamle tregjerdene i landbruket, men også om at en skigard kan være symbol på indre stengsler.

"Kva er ein skigard? Ein skigard er så mange rare ting:
Ei rad med stokkar sett som eit gjerde
eller eit stengsel i ditt eige sinn, [...].

ref.
Men ein skigard kan'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig."

 

Skigard


Gjerder er også et signal om at man ikke skal gå inn ubedt, men bygden hadde ikke overlevd om alle isolerte seg hjemme. Det hadde dessuten vært umulig å drive landbruk om bonden ikke kom seg inn på åker og eng eller til støls med hest og utstyr. Derfor måtte det være en åpning i gjerdet.  Der satte han inn et led eller en grind for å regulere adgangen. "Lat att grinda" - kan man lese på noen av dem, til opplysning for moderne ferdafolk som ikke er vante med landbrukets behov. 

Halldis Moren Vesaas har skrevet diktet  "Ord over grind", der hun viser det gode forholdet og grensene mellom to personer. Slik lyder de to første versene:

"Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro."

 

Kilder:
"Ord over grind" er kontrollert mot Vesaas, Halldis Moren (1965) : Ord over grind : dikt.

"Skigardsvise" er kontrollert mot flere bøker pga uenighet om tegnsettingen i tredje strofe. Tilslutt valgte jeg to som var enige: Norges nasjonalviser (1995) og Norsk visebok : norske vise- og sangtradisjoner gjennom 500 år (1993).

Ordenes opprinnelse er hentet fra:
Falk, Hjalmar og Alf Torp(1906/1992): Etymologisk ordbog : over det norske og det danske sprog

Store norske leksikon på nett

Torp, Alf (1919): Nynorsk etymologisk ordbok                              

Publisert 24.09.2016, sist endret 30.09.2016 - 14:47
Bidragsytere: med stor takk til min kollega Vibecke Svendsen for gjennomsyn og inspirasjon til tekstutformingen.
Side-alternativer