Minnet Ole Bull
Det er i dag 130 år siden Ole Bull døde i sitt hjem på Lysøen.
Berit Høgheim, avdelingsdirektør for Museet Lysøen, setter kransen godt på plass så den står rustet i Bergensværet.
Ole Bull døde 17. august 1880 og ble gravlagt 23. august på Assistentkirkegården i Bergen. En enkel minnemarkering ble holdt i dag, 17. august 2010, med representanter for Ole Bull 2010, Museet Lysøen og kommunen tilstede.
Selv om det i år først og fremst er en feiring av jubileet for Bulls fødselsdag, var det på sin plass med en markering på Bulls dødsdag. Det ble lagt ned krans med Bulls yndlingsblomst røsslyng og fiolinist Johanne Mjøs spilte Bull-musikk.
Mest spektakulære i Bergen
Bull ble gravlagt med full honnør og begravelsen har gått inn i historien som en av de mest spektakulære i Bergen noensinne. For å sikre det nasjonale preget var det byens 17. mai komité som fikk oppgaven med å planlegge gravferden, og de trykket blant annet en annonse i alle byens aviser hvor de inviterte medborgere til deltagelse i sørgeprosesjonen.
Kisten med Bull ble fraktet til Bergen fra Lysøen med dampskipet ”Kong Sverre”, etter en privat seremoni i Bulls musikkværelse. Hele 300 av hans venner og bekjente var med om bord og under innseilingen ble de hilst med salutt fra kanonene på festningen. En rekke skip møtte dem ved havnen og fulgte ”Kong Sverres” innseiling i formasjon.
Fulgt av tusener
Nesten 35 000 fulgte sørgeprosesjonen med Bulls kiste, noe som da tilsvarte nesten halve byens befolkning. Prosesjonen gikk forbi Svaneapoteket, Bulls fødested, krysset Torget, og gikk via Kong Oscarsgate til Assistentkirkegården. Alle gatene langs ruten var feiet og strødd med blomster.
Ved graven holdt Bjørnstjerne Bjørnson hovedtalen mens Edvard Grieg la ned krans og holdt en kort tale. Det ble også lest opp en rekke telegrammer fra foreninger og enkeltpersoner, blant annet kongen.
Utdrag fra Griegs tale
"Fordi du ble en heder for vårt land som ingen annen. Fordi du hevet vårt folk opp mot kunstens lyse høyder som ingen annen. Fordi du var banebryter for vår unge, nasjonale musikk.
En trofast, varmhjertet erobrende, som ingen, ingen annen. Fordi du har nedlagt et frø som skal spire i fremtiden, og som kommende slekter skal velsigne deg for. Med tusener og atter tusener takk for alt dette, legger jeg i den norske tonekunsts navn, denne laurbærkrans på din kiste."
Kilder;
Yngve Nedrebø / Statsarkivet i Bergen
