Tonejakten fortsetter
Siden sist har NRKs TV-team besøkt både Bologna og Tel-Aviv på jakt etter tonen som fikk kvinner til å dåne og menn til å miste flosshatten.
Eldbjørg og Ragnhild Hemsing sammen med fiolinmaker og ekspert på Bulls fioliner, Amnon Weinstein. (foto: Trond Lillealtern)
Det er Trond Lillealtern, Thomas Hellum og Steinar Birkeland som står bak dokumentaren om Ole Bulls tone.
Ved å la de unge fiolintalentene Eldbjørg og Ragnhild Hemsing oppsøke steder Bull har reist og gjenoppleve hendelser fra livet hans, håper teamet at de vil finne frem til fiolinvirtuosens ukjente tone. Ole Bull skrev nesten aldri ned noter til egen fiolinstemme, og det finnes ingen opptak av ham. Dette har nærmest gitt han en mytologisk status i dag.
Inspirert av opera
Bologna var byen hvor Bull fikk sitt gjennombrudd i 1834. Det var også her han møtte den vakre og berømte operasangerinnen Maria Malibran, som han fikk et nært vennskap til.
- Det sies at Bull imiterte menneskets stemme når han spilte, og Hemsingsøstrene fikk denne gang i oppgave å spille etter en italiensk operasanger, forteller Lillealtern.
Operasangeren fikk også synge Bulls musikk.
- Etter noen linjer utbrøt han «Dette er opera!», sier Lillealtern. Sangeren gjenkjente flere italienske operaverk i Bulls stykke og tonejegerne var et stykke på vei. Bull ble påvirket av opera og den mennesklige stemme.
Israelsk Bull-ekspert
Fra Bologna lokket tonen teamet videre til Israel. Som kanskje få vet, bor verdens fremste ekspert på Bulls fioliner nettopp i Tel-Aviv.
- Og det var her, i Amnon Weinsteins verksted at vi virkelig fant tonen, sier Hellum.
Weinstein har studert alle foto som finnes av Ole Bull med fiolin, og med unntak av to er det alltid den samme som går igjen; en Gasparo-fiolin fra 1500-tallet. Ole Bulls favorittfiolin er i dag tapt, men for å hjelpe til i tonejakten bygget han en ny versjon.
- Alle supernødvendige detaljer var med; tarmstrenger à la Bull (i dag brukes metall), lang bue à la Bull, og flat stol, sier Lillealtern.
Og etter å ha gått fiolinistens liv i sømmene, gikk Hemsingsøstrene løs på Bulls musikkstykke "Polacca Guerriera" med kanskje det nærmeste man kommer en ekte Ole Bull-fiolin.
«Historical moment», uttalte Weinstein i følge Lillealtern.
Endret stil
Gjennom dokumentaren har Hemsingsøstrene fått større innsikt i Ole Bull både som person og kunstner. Begge har spilt Bulls musikk før, men spilletestilen er nå endret.
- Når jeg spiller Ole Bulls musikk nå, er jeg mer bevisst på hvilken karakter som ligger bak musikken og hvordan jeg tror han selv ville spilt den, sier Ragnhild Hemsing. Hun har alltid visst om Bull, men han har mer stått som en helte-skikkelse der i det fjerne. Nå har hun blitt nærmere kjent med mannen bak myten.
Har dere funnet Bulls tone?
- Det er jo vanskelig å svare på. Men etter alle forsøkene og reisene vi har gjort, tror jeg absolutt ingen andre har funnet frem til den samme tonen som jeg og Eldbjørg har funnet, sier Ragnhild Hemsing.
Dokumentaren Jakten på Bulls tone er planlagt å sende til høsten.
