Villa Lysøen

Forhistorien: Valestrand

I 1872 tilbringer Ole Bull sommeren i sin villa på Valestrand på Osterøy. Eiendommen hadde tilhørt familien lenge, men få år tidligere hadde Ole revet den gamle lyststedsbygningen og fått oppført en villa etter tegninger av lillebroren, arkitekt og stadskonduktør Georg Andreas Bull. Villaen, som ble bygget 1864-65 og sto ferdig i 1869, er en rektangulær bygning i sveitserstil med store takutstikk og rik snekkerornamentikk rundt vinduene. Gavlene er prydet av drager, og det gjør villaen trolig til Nordens første bygning i dragestil. Inne er det tre stuer og soverom i 1. etasje, mens det i 2. etasje er to store rom, en musikksal og et stort soverom, som er åpne til mønet.

Villa Lysøen slik den fremstår i dag.

Lysøen

I 1872 er Bull 62 år, han har voksne barn fra 1. ekteskap, har nylig giftet seg på nytt med den 22 år gamle Sara Thorp og fått datteren Olea. Han leter etter muligheter til å bygge et nytt hjem til nye familie, og finner dette på Lysøen.

Godseier H. H. Formann på Lysekloster var død året før, og en av arvingene til den store og omfattende eiendommen Lysøen er Anna Dorothea Nagell, som er gift med Oles barndomsvenn Nicolay Nicolaysen. Ole kjenner Lysekloster og området fra tidligere besøk og slår til når han får sjansen til å kjøpe den flotte øya for 600 speciedaler.

Skjøtet på Lysøen er datert 5. oktober 1872, men planleggingen av byggeprosjektet må ha begynt før dette.

Byggeprosessen

Det er ikke så mange kilder til selve byggeprosessen. Det blir ikke levert noen byggemelding, det er ikke nødvendig, og originaltegninger og byggeregnskap er borte. Men gjennom diverse brev til og fra Ole Bull, noen branntakster og annet spredt arkivmateriale kan en danne seg et bilde av hva som har skjer og hvilke personer som er involvert.

Utsnitt fra Ole Bulls brev til Lambach 24.10.1872 med innlagt planskisse av Villa Lysøen.

Villaen som bygningstype er på denne tiden ganske ny i Norge, men rundt midten av 1800-tallet popper de opp rundt de større byene - ofte med store verandaer og livlige dekorasjoner, og gjerne med et tårn som markerer byggherrens selvstendighet og posisjon i samfunnet. Lystslottet Oscarshall på Bygdøy i Oslo (1847-52) i nygotisk stil og med tårn blir et forbilde for mange.

Bull engasjerer stadskonduktør (teknisk sjef) i Bergen Conrad Fredrik von der Lippe (1833-1901) til å tegne villaen. Han hadde mange år tidligere bedt von der Lippe om å tegne en ”maurisk villa” til ham på Valestrand, men lillebroren Georg Andreas ble altså valgt som arkitekt i stedet.

Von der Lippe må ha begynt på planene til villaen allerede tidlig på høsten 1872. I et brev som Bull sender fra Liverpool 24.10.1872 diskuterer han mulige endringer i planen. Han foreslår å flytte tårnet og endre den store trappen opp til verandaen. I et senere brev presiserer han imidlertid at det er von der Lippe som bestemmer utformingen, og villaen blir da også oppført i all hovedsak etter von der Lippes planer.

I løpet av vinteren og våren 1873 blir villaen bygget, og det blir anlagt veier og plantet trær. Hvem som er byggmester og hvem som har ansvaret for snekkerarbeidet, er pr. dato ikke avklart. I slutten av juli 1873 ankommer Ole Bull sammen med kone, datter og svigerforeldre for å ta huset i øyesyn.

Villaen

Huset er dominerende plassert med vidt utsyn mot Lysefjorden og fastlandet. Hovedfasaden er mot nord og domineres av en stor veranda utenfor 2. etasje med buer, søyler og annen ornamentikk inspirert fra maurisk arkitektur. Fra verandaen fører en stor trapp på hver side i bue ned til bakken. Trappen på østsiden av verandaen ble revet igjen ganske raskt, for det viste seg at den tok for mye lys fra boligrommene i 1. etasje. På hjørnet mot nordøst er det plassert et høyt tårn som krones av en løkkuppel. 1. etasje er bygget i mur, men 2. etasje er i panelt tømmer, og det er rik snekkerornamentikk rundt vinduer, langs takskjegg og andre steder.

Det er egentlig en ganske liten villa Bull har fått bygget. I 1. etasje, den egentlige boligetasjen, er det bare en liten dagligstue, to soverom og kjøkken. Men ovenpå, i 2. etasje er det et praktfullt rom; En høyloftet musikksal på ca. 110 kvm med 10 snodde søyler, terningkapiteler og rikt skårne buer som stiver av taket på langs og tvers.

Maurisk inspirasjon

Detaljene i ornamentikken er inspirert fra flere steder, men i hovedsak er det en klar maurisk inspirasjon, dvs. den arkitekturen som de arabiske maurerne brakte med seg da de befolket store deler av Spania i middelalderen. Den mauriske bygningsarven ble dominerende i den sørlige delen av Spania også lenge etter at maurerne ble fordrevet på 1500- og 1600-tallet.

Løvegården i Alhambra. Bilde fra wikipedia.

På 1800-tallet blir det bygget mange villaer i ”eksotiske” stiler i Europa og Nord-Amerika. Arkitektene henter inspirasjon fra det fjerne og nære Østen og kombinerer dette med elementer fra Europas arkitekturhistorie. Et tidlig eksempel på dette er det kongelige lystslottet Royal Pavillion i Brighton (1815-22), og fra midt på 1800-tallet blir det bygget mange villaer i ”maurisk stil”. I 1858 tegner Georg Andreas Bull en villa i ”maurisk stil” i Homansbyen i Oslo. På denne tiden blir det utgitt en rekke bøker om maurernes arkitektur i Spania, og i 1872 kommer en bok om maurernes hovedverk i Spania; Slottet Alhambra i Granada. Det er all grunn til å tro at C. F. von der Lippe og / eller Ole Bull kjenner til dette.

Og løkkuppelen? Kanskje er den inspirert fra russisk arkitektur, men vi kjenner også denne formen fra mange andre steder.

Bilde av The Royal Pavilion i Brighton med sine karakteristiske kupler. Bilde fra wikipedia.

Salg og utvidelser

Trolig bruker ikke Bull villaen særlig mye de første årene for villaen må snart selges til svigerfaren, Joseph G. Thorp, for å dekke gjeld, og samme høst selger han Valestrand til sønnen Alexander. Vinteren 1873-74 tilbringer Ole sammen med konen Sara og svigerfamilien i Menton ved Middelhavet, men det kommer til et brudd med familien og ektefellene møter hverandre ikke igjen før våren 1876. Den sommeren skjøter Thorp villaen over til barnebarnet Olea, og familien finner ut at huset er altfor lite til et skikkelig familieliv. I løpet av vinteren 1876-77 blir huset forlenget mot øst med flere soveværelser. Arkitekt er firmaet Hansen & Faye i Bergen, mens Johan Kahrs er byggmester. Vinduer og andre detaljer er som på den eldre delen av huset. Allerede året etter, sommeren 1878, blir huset ytterligere utvidet med en bakfløy.

Villa Lysøen etter Ole Bull

Ole Bull dør på Lysøen 17. august 1880, og familien Thorp fortsetter å bruke villaen om somrene. Rundt 1905 blir loftet i østdelen utbygget med arker og flere soveværelser, og enda flere arker kommer på rundt 1920. I mange somre fortsetter Bulls amerikanske etterkommere å reise til Lysøen, før Sylvea Bull Curtis, Ole Bulls datterdatter, skjenker eiendommen til Fortidsminneforeningens Bergensavdeling i 1972 og huset blir museum.